Byens nye komipar

teater komedie

«Jeppe på Wessel» Fritt etter Holberg Tilrettelagt og instruert av Frode Rasmussen Altona Teater på Wesselstuen Jeppe som shownummer

 

Når Frode Rasmussen slår seg løs på sitt mest folkelig humoristiske, er det bare å gi seg over. Han gjør Jeppe til langt mer av en klovn enn Holberg hadde tenkt seg. Men det får stå sin prøve når galskapen er så gjennomført!

 

Og i musikeren Heidi Marie Vestrheim har han funnet seg en partner som riktig nok ikke kan holde følge med den i enhver forstand overstadige bonden — hvem kan nå det? — og som innimellom knapt klarer å holde masken fordi latteren bobler frem. Men hun går effektivt ut og inn av stykkets øvrige roller og kommer fint fra sin komidebut som en streng, nordnorsk Jacob Skomaker, arrogant, erkebergensk baron, en strilsk og arrig Nille pluss flere andre personasjer.

 

Frode Rasmussen leker seg med Jeppe og med Holberg, og sneier også innom Johan Herman Wessel og Evyen av og til. Han bruker det som passer ham, sper på med det som ellers faller ham inn og lager et show som får publikum til å hyle av latter. Med sin fenomenale karakteriseringsevne, sin makeløse mimikk og velkalkulerte stemmebruk, får han frem alle sider ved Jeppe-skikkelsen.

 

Passe forsoffen og segen roter han rundt på scenen og ute blant publikum. River av seg replikker som Holberg ikke på noe vilkår ville påtatt seg farskapet for, og improviserer straks anledningen byr seg. Hos Jacob Skomaker lager Rasmussen en praktfull scene av Jeppes «krangel» med seg selv: skal han adlyde magen eller ryggen? Valgets kvaler utmales til det reneste pasjonsdrama.

 

Bare da han gir seg krigen i vold, fra Stiklestad til Vietnam, glir det ut i det altfor overdrevne og umorsomme.

Filers holder han galskapen noenlunde i tømme. En del publikumsfrieri blir det saktens, og han lokker et mer enn velvillig publikum med på flere bergenssanger, men kunstneren I Frode Rasmussen sørger for at det ikke bikker over.

 

Det går på kav bergensk. Men å si at dette er Jeppe av i dag, et trolig å ta munnen for full. Personen Rasmussen låner røst og skabelon til, er snarere en levning fra trettiårskrigen som av og til dukker opp til overflaten anno 2007. Så er det heller ikke primært en forestilling med noe dypere budskap han har laget, men langt på vei et rent humorshow.

 

Wesselstuen er langt fra noe ideelt spillested. Men her utnyttes mulighetene som best det lar seg gjøre, og enkle løsninger og kjappe skift sørger for at fremdriften er god hele veien. Og for første gang, vil jeg tro, opplever publikum en Jeppe som sover stående i baronens seng.

 

JAN H. LANDRO

 

Billedtekst

PÅ DRUEN: Jeppe i full gang med å nyte sin kanaljesekk mens kapitalisten Jacob Skomaker forsikrer seg om at kunden er betalingsdyktig.

meny mail instagram map Holbergstuen Twitter