Lokaldemokratiet blir overstyrt

—Hva er poenget med å stemme på lokalpolitikere, når de uansett blir overstyrt av statens representanter, spør direktør i Dikterstuene AS, Jan Skulstad.

► valg 2011

 

ANDERS HAGA

RUNE MEYER BERENTSEN (foto)

onders.haga@bt.no

 

Spørsmålet stiller han seg selv etter å ha stanget hodet mot byråkrativeggen i to år.

BT møter ham sammen med markedsansvarlig Øystein Skreien i samme selskap utenfor Wesselstuen. Her vi står hadde det vært et glassbygg dersom de to fikk det som de ville. I det lengste trodde de at det var det lokalpolitikerne også ville.

En kjapp oppsummering: I april i fjor søkte de Etat for byggesak om å oppføre et glassbygg utenpå fasaden. Etter at byråkratene i administrasjonen avslo søknaden, grep de lokale folkevalgte inn. Et flertall i byggesakskomiteen bestående av Frp, H, KrF, V og Ap opphevet avslaget og støttet tilbygget. Dette var i desember. Først i mars mottar selskapet rammetillatelse, før Fylkesmannen i mai griper inn og klager på saken. Den skal nå avgjøres av en settefylkesmann. Før sommeren sendte Skulstad og selskapet inn klage på Fylkesmannens avgjørelse.

Holdt for narr

Tilbake står Skulstad og Skreien med en følelse av å bli lurt. At settefylkesmannen skal oppheve vedtaket til Fylkesmannen i Hordaland har de liten tro på. Spørsmålene de stiller seg er følgende:

■ Hva slags demokratisk prosess ligger bak Fylkesmannens myndighet og avgjørelser. Hvordan kan en byråkrat fullstendig overkjøre folkevalgte representanter?

■ Er det lokalpolitikerne som holder oss for narr? Er de bare stemmesankere, vel vitende om at deres godkjennelse aldri vil bli en realitet?

■ Bør saksbehandling og myndighet til slike saker fratas lokalpolitikere og forbeholdes etat og Fylkesmannen i utgangspunktet? Så sparer næringsliv og stat ressurser.

- Vi føler jo oss holdt for narr. Vi lurer på om det har noen mening å stemme ved lokalvalget 12. september når viktige deler av lokaldemokratiet i Bergen virker å være uten hensikt, sier Skulstad til BT.

Dag Skansen (H) var med å snu saken til utbyggernes fordel i bystyrets komité for byggesaker. Han deler frustrasjonen deres.

- Det som stopper akkurat denne saken er formalkrav. Det større bildet er hvilket lokaldemokrati vi har. Når prosessen skjer på denne måten fungerer ikke kommuneplanen slik den burde.

Korrekt avgjørelse

Fylkesmann Lars Sponheim avviser kritikken fra utbyggerne og lokalpolitikerne.

- Standpunktet til administrasjonen i Bergen kommune var rett i denne saken. Skal man gripe inn i det offentlige rom, så må det skje ut fra planverkets helhet og ikke gjennom dispensasjoner.

Han påpeker at lokalpolitikerne ga en dispensasjon fra gjeldende regelverk da de ga grønt lys til utbyggingen.

- Dette er ikke en skjønnsmessig vurdering fra vår side. Det viser hvor streng plan- og bygningsloven er. Spesielt i dette området her, som må regnes som selve innertieren i Bergen, sier Sponheim.

Skansen er ikke enig.

- Det er ulike oppfatninger av hvordan den plan- og bygningsloven skal fortolkes. Man kunne ikke forutse i en kommuneplan for x antall år siden at det ville være behov for et tilbygg på mellom 37 og 40 kvadratmeter her. Da må planverket tilpasse seg utviklingen i byen, mener Skansen.

- Hindrer byutviklingen

Hans kollega i komiteen, Ruth Grung (Ap), er enig.

- En by som er i utvikling krever fleksible rammevilkår for å møte utviklingen som kommer. Skal vi ha så rigide regler som vi blir pålagt av plan- og bygningsloven, så hindrer det byutviklingen.

Grung mener det er viktig å ha planer som viser hovedtrekkene for å skape forutsigbarhet, men at det må være rom for bruk av dispensasjoner. Eksempelet hennes er den storstilte utbyggingen av barnehager i Bergen.

- Regjeringen krevde at vi skulle bygge barnehager. Skulle vi ventet på en ny reguleringsplan for hver av barnehagetomtene, ville vi aldri blitt ferdige. Vi måtte ta i bruk dispensasjoner.

Skansen mener utbyggerne må få lov til å reise tilbygget, for å bevare det miljøet Wesselstuen er.

- Det kan fort bli en 7-Eleven i det lokalet for det vi vet.

Skulstad selv kommer med en dårlig skjult trussel:

- For at vårt lokale ikke skal byttes ut med enda en kiosk eller pizzakjede, må vi i hvert fall kunne oppnå samme konkurransevilkår som flere av våre nærmeste nabokonkurrenter har.

 

 

Mener kommunene bør ha klagerett

Det kommunale selvstyret beskyttes ikke av lovverket mot statlig inngripen. Jussprofessor mener domstolene bør involvere seg.

 

Selv om Stortinget har gått inn for å styrke det lokale selvstyret, har kommunen ingen uavhengige instanser å klage til dersom de føler seg overkjørt av staten.

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt på UiB er ekspert på forvaltningsrett, og mener dette er et svakhetstegn ved systemet i Norge.

- Kommunen må få muligheten til å prøve lovligheten av statlige inngrep i det kommunale selvstyret for en uavhengig domstol. I dag rører ikke domstolene slike saker, kommunene anses som en del av statsapparat, uten rett til å fremme sitt syn på denne måten når fylkesmann og departement har truffet sin beslutning.

Uavhengig instans

Norge har folkerettslig bundet seg til det europeiske charteret om lokalt selvstyre. Det slår fast at kommunene har rett til å få prøvd sakene sine for en uavhengig instans dersom de føler seg overkjørt av staten.

Beret sier det er mange områder hvor innbyggerne vil godta en statlig inngripen i det kommunale selvstyret.

- På områder som skoletilbud, helsetjeneste, sosialhjelp og barnevern vil de fleste uten å nøle være enige i at staten påser at alle får et forsvarlig tilbud.

Bør kreve rettigheter

Når det kommer til plan- og bygningssiden av det kommunale selvstyret, mener derimot Beret at flere vil kreve at kommunen reelt sett får bestemme selv. Han peker på eksempelet hvor Fylkesmannen griper inn mot antall parkeringsplasser i det kommende nybygget til Sparebanken Vest.

 

fakta

kommunalt selvstyre

■ Det europeiske charteret om lokalt selvstyre kommer fra Europarådet og ble ratifisert av Norge helt tilbake i 1989. Charteret er en folkerettslig forpliktelse som Norge har hatt i over 20 år.

■ Det skal sikre at «lokale myndigheter har demokratisk opprettede besluttende organer og utstrakt selvbestemmelse når det gjelder ansvar, hvorledes ansvaret utøves, og hvilke ressurser som er nødvendige for at formålene realiseres.

■ Charteret slår fast at kommunale friheter skal være garantert gjennom en rett til overprøving i uavhengige juridiske organer.

BOKEN «LOKALT DEMOKRATI UTEN KOMMUNALT SELVSTYRE?»

 

 

Billedtekst:

FRUSTRERTE: Øystein Skeien og Jan Skulstad i Dikterstuene AS føler seg lurt etter at Fylkesmannen grep inn mot utbyggingsplanene etter at lokalpolitikerne først hadde gitt grønt lys. – Er det slik at lokalpolitikerne innerst inne vet at de ikke får gjennomslag for saken, og derfor sier ja for å kunne fremstå som «the good guys», spør Skulstad.

 

 

Datert: BERGENS TIDENDE Torsdag 1. september 2011

meny mail instagram map Holbergstuen Twitter