Superlønn for kelneradel

Klasseskillet i Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet innebærer at en liten adel av prosentlønnede kelnere tjener over en halv million, mens et flertallet må nøye seg med 200-220.000 i året.

► søkelys på lønnsoppgjøret

 

Når Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet varsler streik for lavtlønnede, representerer de langt fra noen homogen gruppe. Forbundet har i alle år hatt et kastesystem med en gruppe prosentlønnede kelnerne som prioritert maktadel innen bransjen.

I Bergen er et vanlig lønnsnivå for kokker, resepsjonister og værelsesbetjening med åtte års ansiennitet, rundt 210.000 -220.000 kroner i året. En stadig voksende andel fastlønnede servitører ligger også på dette nivået. Dyktige kokker kan få noe mer.

Mange ledere innen bransjen erkjenner at lønnen er lav. De ser gjerne at noe av det som HRAF sloss for å beholde som særfordeler til en liten gruppe kunne bli mer rettferdig fordelt.

Avtale fra 1928

De prosentlønnede servitørene har sine privilegier i en avtale fra 1928. Den gjør at deres lønn er basert på 12,5 prosent av omsetningen. For nattklubber er prosenten 14.

For et lite antall i den indre kelnerkjerne på velrenommerte bedrifter, er lønninger mellom 500.000 og 600.000 ikke noe ukjent fenomen. En større gruppe ligger på 300-400.000 kroner - før tips og kostordninger regnes med.

Med til adelsstempelet hører også at det er store begrensninger i hvilke arbeidsoppgaver de kan pålegges. Prosentlønnede skal ikke legge på duker, sette på plass blomsterdekorasjoner eller etterse fyrstikkholdere. De skal ikke vaske askebegre og er fritatt for alt rengjøringsarbeid, støvsuging, glassvask, sølvpuss etc.

Banketter er melkekuer

Lukkede selskaper er de prosentlønnedes «Mekka». Det er om å gjøre å være færrest mulig om å dele potten. Er det en servitør per 15 deltakere, på en bankett som nyter bordets gleder til en pris av 1000 kroner per gjest, så har servitøren 1875 kroner for de timene jobben tar. Åpnes det for fri bar etterpå, da kan de gni seg i hendene for å innkassere 12,5 prosent for utsalgsprisen av hver drink de gir fra seg.

På gode restauranter vanker det forhåpentligvis solide tips - om kjøk­ken og kelner gjør en god jobb. En tips som i stor grad er avhengig av hva kokken har fått til. Han ser ikke noe til belønningen. Han har sin ordinære vaktbetaling på ca. 800 kro­ner. Servitøren skal ikke dele.

Særordninger

Prosentlønnede kelnere har også særordninger med krav på gratis måltider eller kostgodtgjørelser. Alle andre, inklusive fastlønnede servitører, må pent betale for seg - eller ta med seg matpakke.

I perioder med svak omsetning har prosentlønnede en garantilønn på omtrent samme nivå som de andre å falle tilbake på.

Et spesielt trekk blant godt betalte prosentlønnede er sykemeldinger etter perioder med svært god omsetning. Slike perioder gir dem et solid grunnlag for sykepenger, og en god økonomi når en stressperiode etterfølges av en stille tid. For eksempel mellom jul og påske.

En større og større deler av driverne i bransjen har kvittet seg med prosentlønnede. Avvikling av drift i to år har vært vanlig metode. Arbeids­giverorganisasjonen taper medlem­mer som er redd den prioriterte prosentlønnsavtalen. Medlemstallet i HRAF, og organisasjonsprosent innen bransjen, har falt betydelig de senere år. Hotell- og Restaurantarbeiderforbundet har nå under 10.000 aktive medlemmer og en skrantende økonomi.

 

EINAR H. SPANG

ROAR CHRISTIANSEN (foto)

einar.spang@bt.no

 

Håper på dårlig vær

At solen strålte fra en skyfri himmel i går, har ødeleggende virkning på Marianne Farsunds lønn.

 

— Vi går på ren provisjonslønn. 12,5 prosent av det vi selv omsetter for, sier hun, og regner med at servitørene på Wesselstuen tjener fra 260-270.000 til et stykke over 300.000 kroner. Eksklusiv tips.

— Jeg kommer neppe over 300.000 i år. Vi har hatt noen dårlige måneder hittil.

— Mye mas og tyting

— Visste du at noen få kelnere her i byen tjener 500-600.000 kroner i året?

— Hvor jobber de? Er det ledig jobb der?

— Har du hørt om dem før?

— Nei, aldri.

— Hva synes du om det?

Hun smiler.

— Tjener de så mye, er det sikkert fortjent. Men egentlig unner jeg ingen å jobbe som servitører. Det er et forferdelig slitsomt yrke.

— På hvilken måte?

— Mye skift og sene kvelder. Mye mas og tyting og trakking frem og tilbake. Og enkelte vil gjerne ha servert omtrent før de har fått bestilt.

1800 i tips på en kveld

Farsund forteller at lønnen hennes varierer svært mye avhengig av sesongen og vær. Er det sol som lørdag, sitter folk på uterestaurant. Det gir ikke omsetning på Wesselstuen.

— Da kan det hende jeg nærmer meg garantilønnen. Jeg tror den er rundt 16.700 kroner måneden.

— Du håper på dårlig vær da?

— Ja takk!

Turist- og julebordsesongen er best. Husker hun ikke feil, var lønnen hennes ca. 25.000 kroner i desember.

Og så kommer tips i tillegg.

— Hvor mye utgjør det?

— Toppen var 1800 kroner på en kveld.

12 år på Wessel

— Og det minste du har fått?

— Fem kroner kanskje.

Farsund vil ikke gi seg inn på å spekulere på gjennomsnittet.

— Folk her liker ikke så godt å snakke så mye om det.

Men til tross for en slitsomt yrke, har hun vært her i 12 år. Mange av de andre blir også lenge på Wessel.

— Her er det ikke mye utskifting. Vi har det kjekt her, egentlig. Og lønnsnivået er ganske bra også.

 

Billedtekst:

SUPERLØNN UKJENT: Marianne Farsund kommer selv neppe over 300.000 i lønn i år, og har aldri hørt om kelnere som tjener over en halv million kroner. Dessuten unner hun ingen å jobbe som servitør. Det er for slitsomt.

 

TROND NYGARD-STURE

trond.nygardure@bt.no

Datert: BERGENS TIDENDE Søndag 14. april 2002

meny mail instagram map Holbergstuen Twitter